Som jeg nevnte i forrige innlegg var det flere søtpoteteksperimenter på gang sist uke. Etter vellykkete muffins var neste forsøk ut søtpotetpannekaker, som dessverre verken hang sammen eller smakte godt. Til helga lagde jeg søtpotetboller med vaniljefyll som i og for seg var helt greie, men smakte skuffende lite av søtpotet. Dermed ble det ingen flere søtpotetoppskrifter på bloggen i denne omgang. Muffinsene kommer jeg garantert til å lage flere ganger, og når jeg først lager potetmos til dem prøver jeg kanskje bollene en gang til, og en oppskrift jeg har liggende for søtpotetscones som har den gode søndagsfrokost-vibben over seg.
Men nok om det. Heldigvis kom det noe godt ut av matlagingen i helga også, som disse polentastavene! Et alternativ til pommes frites som er gode som tilbehør til kylling, kjøtt og fisk, eller som en snack med dip til. Det tar litt tid å lage dem, men mesteparten er kjøling og steking, og de er verdt det.
Lager du dem litt tykke, gjerne tykkere enn på bildet, blir de sprø på utsiden og myke med masse smak på innsiden. Til kylling var det veldig godt med rosépepper i, men her er det mange muligheter for variasjon.
Oppskriften er veldig enkel:
Kok polenta (ikke hurtigvarianten) som anvist på pakken den kommer i, og beregn 1 dl per person. Når polentaen er ferdigkokt rører du inn 1-2 ss smør, en håndfull parmesan og smaker til med krydder eller urter og salt. Polentaen helles over i en brødform (eller flere om du har laget mye) og settes i kjøleskapet i 1-2 timer. Dette kan gjerne gjøres dagen før om du vil.
Vend den stivnede polentaen ut av formen og skjær opp staver i ønsket størrelse. De kan gjerne være tykkere enn jeg har laget på bildet. Legg stavene utover et smurt bakebrett og stek i 30-40 minutter (avhengig av hvor tykke de er) på 200 grader. Snu stavene etter 20 minutter, og sjekk konsistensen mot slutten så er du sikker på at de ikke steker for lenge og blir tørre i midten.
PS: jeg sleit fryktelig med å få et godt bilde ved middagsbordet i dunkel belysning, men smaken av disse var for god til å la være å publisere oppskriften på grunn av det. Så ikke la det triste bildet stoppe deg fra å plukke med deg en pose polenta neste gang du er på butikken.
