En av oppskriftene mine som får mange treff fra søkemotorer er lakriskake. Elsker-lakris-genet følger flere generasjoner i familien min, meg selv inkludert, men likevel er det ikke ofte det tilfreddstilles utover en Kick eller noen lakrisbåter. Det skal jeg gjøre noe med. Jeg har flere oppskrifter i skuffen og idéer i hodet som skal testes framover. I dag starter jeg enkelt med noe som de fleste vil like og som passer til flere anledninger: lakris i svingene!
Til denne oppskriften brukte jeg søt lakrissirup fra Johan Bülow. Jeg kjøpte den på Meyer’s i København, men jeg mener å ha sett den hos Røtter i Oslo og på andre spesialbutikker.
Jeg har to forskjellige gjærdeiger som jeg bruker til boller, én med egg og én uten. Egg gir litt ekstra volum og skal holde baksten saftig lengre, og jeg synes også at de ferdige bollene blir litt seigere og tyngre. Lakris kan være ganske kraftig på smak, så jeg synes det blir feil med florlette hveteboller. Derfor ble det deig med egg og litt grovmel i dag.
¼ liter melk, romtemperert
1 pakke tørrgjær
100 g romtemperert smør
2 ss sukker
½ ts salt
2 egg
500 g hvetemel ( eller bytt ut 1/3 med sammalt)
Fyll, inspirert av dansk brunsviger:
150 g smør
100 g brunt sukker, jeg brukte lyst brunt sukker (ca. 2 dl)
50 g søt lakrissirup
3 ts lakrispulver (hadde jeg ikke så det sløyfet jeg)
Ha alle ingrediensene til deigen minus smør i kjøkkenmaskinen og elt sammen i 10 minutter. Ha i smøret i små klatter og la maskinen elte i 5 minutter til eller til alt smøret er inkorporert. La deigen heve i minst en halvtime og lag fyllet imens: smelt smør og rør inn sukker og lakris. Fyllet må kjøles ned for å få en smørbar konsistens. Jeg setter det i kjøleskapet mens jeg kjevler ut deigen.
Hvis du ikke skal lage snurrer, men boller med fyllet i en grop på toppen (kråkeboller for dere som kjenner det navnet) bør deigen få heve til dobbel størrelse. Jeg liker å kjevle ut deigen tidlig når jeg skal lage snurrer og heller la dem heve lenger andre gang for å få en fin fasong.
Stekes på 200 grader i 20 minutter.
Dommen: det var skuffende diskret lakrissmak i fyllet etter steking, så jeg må nok prøve en gang til. Sirupen smeltet under steking og forsvant ned på stekebrettet, så det anbefales ikke. Sirupen er kanskje best i is, fromasj og den type desserter. For å få mer lakrissmak må jeg nok har mindre smør og sukker i fyllet i forhold til lakris, og så har jeg en idé om at raspet rålakris kan gjøre susen i stedet for sirupen. Oppfølger kommer!
