Første gang jeg stekte pizza på grill var en ordentlig aha-opplevelse. Plutselig var bunnen sprø og oppblåst som en ekte italiensk pizza og osten på toppen var smeltet og ikke stekt. Konsistens og smak skiller seg så mye fra en vanlig ovnsstekt pizza jeg ikke lenger kan steke pizza i vanlig stekeovn. Heldigvis har jeg gassgrill på terrassen like utenfor kjøkkenet, og kan få grillpizza hele året!
Jeg bruker en vanlig tynn pizzastein som man får kjøpt overalt, og det funker like godt på gassgrill som på kullgrill. Bare husk å varme opp grillen godt på forhånd og bruk lokk. Som du ser av bildet er jeg ikke helt vant til varmen på grillen ennå og stekte pizzaen ørlite for lenge, men god ble den lell.
Lag pizzadeig på den måten du liker best, jeg bruker oppskrift fra Morten Schakenda som baker etter de samme prinsippene som de gjør i Åpent Bakeri. Jeg elsker pizzaene fra Lofthus Samvirkelag som driver pizzarestauranten i Åpent Bakeri på Torshov, og sikler litt på pizzaboken til Sevaldsen. Og grillpizza er forresten så nært jeg kan komme en Lofthuspizza hjemme hos meg selv.
Men tilbake til maten. Gjør klar saus og toppinger, legg pizzasteinen på grillen og fyr opp. Noen ganger lager jeg saus fra bunn av, og noen ganger kjøper jeg ferdigsausen fra Villa Paradisio. Pizzasteinen må varmes opp gradvis for ikke å sprekke, så begynn med medium-lav temperatur og øk den gradvis over 20 minutter. Når pizzaen skal stekes skal det være full guff.
Kjevle ut pizzadeig til samme størrelse som pizzasteinen, og pass på å bruke godt med mel eller semule under så den kan flyttes på. I dag toppet vi pizzaen med chorizo, oliven, cherrytomat, asparges og en blanding av mozzarella og cheddar.
Stek pizzaen til osten er smeltet (ca ti minutter når grillen har blitt ordentlig varm), ta den av grillen og nyt. Gjenta til det ikke er plass til mer i magen!
Det er veldig nyttig å ha en pizzaspade for å få den ustekte pizzaen over på grillen, men har du ikke det finnes det sikkert noe i skapet du kan bruke. Bunnen i en springform, et serveringsbrett, ei stor skjærefjøl eller stekebrett med bakepapir. Men det er en fordel å ha fire hender tilgjengelig. Vi styra en del med å få pizzaen på grillen første gang vi prøvde uten spade, og tok pizza nr 2 i stekeovnen for enkelhets skyld. Det var ikke noe sjakktrekk, for etter å ha fortært en grillpizza med mye Åh!, Mmmm, og Ahhh var det tidenes nedtur da den slappe ovnspizzaen kom på bordet.
Moralen er: grill pizzaen din, det er verdt litt kløning!
