Det tok sin tid å pløye gjennom alle bildene på kameraet, men nå har jeg mer å vise fra turen til Berlin!
Grüne Woche er mer enn bare en messe. Landbruks- og matdepartementet inviterte en næringsdelegasjon til Berlin i tilknytning til den norske deltakelsen for et dialogmøte med hovedtema ”Norsk mat ut i verden – hva skal til for å selge norsk mat til utenlandske ganer hjemme og ute?”. Her ble det drøftet hva som er utfordringene med å selge norsk mat effektivt og lønnsomt til utenlandske markeder og turister, og hvordan man bør og kan ta tak i disse. I etterkant ble det avholdt en pressekonferanse som jeg fikk være med på hvor priser ble delt ut, reiselivsstatisikk presentert, men jeg var mest opptatt av maten. Faktisk den eneste der med kamera i hånda som tok bilde av fingermaten og ikke Sylvi Listhaug.
En av aktørene som presenterte på pressekonferansen var Hurtigruta. De snakket om sin nye satsing på lokalmat, hvor de henter ferske råvarer der de går i havn og utarbeider menyen fra det. Dette starter de opp med nå til våren, og jeg er spent på hvordan det blir tatt imot både blant norske og utenlandske turister. Jeg skal innrømme at menyen på båtene fram til nå har vært en av grunnene til at en tur ikke har fristet, men det spørs om ikke jeg må revurdere oppfatningen min.
Som nevnt i forrige innlegg var den norske standen delt inn etter regioner, og med en restaurant i tillegg (bilder fra standområdet kan du se i galleriet øverst i innlegget). Fursetgruppen, som driver Argent, Ekebergrestauranten, Grilleriet og Lofoten for å nevne noen, stod for maten både i restauranten og på ambassaden på kvelden, og dette er flinke folk.
Jeg fikk også være med på mottakelse på ambassaden fredags kveld, hvor bordene var dekket med overflod av mat basert på gode norske råvarer. Det var koldtbord med sjømat, spekemat, fargerike grønnsaker, nybakt brød og lefser. Varmmatstasjon med rosa reinsdyrfilet og saftig kje. Sjømatstasjon med kråkeboller, kamskjell og torsketunger. Nydelig mat der råvarene talte for seg!
Selv om standens hovedfokus er promotering mot utlandet, er det også en mulighet for de norske deltakerene å knytte kontakter seg imellom. Produsenter og reiselivsaktører fra forskjellige steder i landet møtes, og får et nettverk som de kan dra nytte av når de er tilbake i Norge. Kanskje betyr det at ei skinke fra Rogaland blir tilgjengelig på en gjestestue i Nordland, og vi får bedre tilgjengelighet på varer som produseres i mindre skala.
Så hva sitter jeg igjen med etter turen? Jeg vet at det skjer spennende ting i Norge framover i skjæringen mellom mat og reiseliv. Det er ikke nok å sitte i Oslo å vente på at maten skal komme til meg. For de store matopplevelsene må man reise til maten. Jeg innser at jeg burde bli flinkere til å se på Norge som en destinasjon, og jeg håper det kommer flere og flere tilbydere av matoppleveser på markedet. Eller at bare jeg blir flinkere til å finne dem? Tiden vil vise.
