Dessert

Tiramisushi

21. august 2012

Dette er en oppskrift jeg har hatt liggende i flere år, men ikke hatt mot til å sette i gang med.  Det er noe avskrekkende med å bruke flere timer på å stelle i stand en dessert hvor det ikke er usannsynlig at resultatet blir fullstendig upresentabelt. Men er det bursdag, så er det bursdag.

Rullekake er ikke noe jeg mestrer, og her skal det rulles en perfekt sirkel for å etterligne maki, og hver eneste skavank vil komme frem. Det gikk ikke helt etter boka, men resultatet tror jeg faktisk ble enda bedre enn originalen. Estetisk var ikke det ferdige resultatet helt perfekt, men den gode smaken kompenserer mer enn nok for de utseendemessige manglene.

Oppskriften er fra Elizabeth Falkner’s Demolition Desserts, og er gjengitt i sin helhet her. Den er lang, så derfor dokumenterer jeg bare mine egne tilpasninger her.

Tiramisushi(s)

  • jeg lagde mascarponekremen dagen i forveien for å spare tid, og fulgte først oppskriften til punkt og prikke. Jeg synes den smakte litt lite, og gjorde som min mormor gjerne gjør og helte i et par dæsjer ekstra med alkohol. Marsala i dette tilfellet. Det smakte mye bedre, men da jeg tok den ut av kjøleskapet dagen etter, var resultatet mascarponesuppe, og ikke krem. Den smakte fortsatt som den skulle, så for å få en tykkere konsistens som ville holde seg i rullen puttet jeg den bare i iskremmaskinen. Mascarpone-Marsala-is it is!
  • så var det rullekaka da. Jeg doblet oppskriften for å få nok til seks personer og stekte den på et vanlig stekebrett. Når den kom ut av ovnen delte jeg den i tre på langs og prøvde så godt jeg kunne å rulle disse til tre fine ruller. Rull nummer én knakk i to med en gang når jeg prøvde å rulle i et kjøkkenhåndkle, og kunne ikke brukes videre. Nummer to og tre brukte jeg sushimatte til rullehjelp, og selv om de sprakk noen steder ble de hvertfall runde-ish. Men hvordan få litt rennende fyll som smelter til å holde seg inni rullekake med sprekker når det er 6 timer til servering?
  • putt hele stasen i frysern! Jeg brukte sprøytepose for å fylle de skjøre rullene med det som nå var mascarponeiskrem, rullet de tett sammen i sushimatter og aluminiumsfolie, la hele rullene i fryseren og kryssa både fingre og tær. Tanken var at både kake og fyll skulle få satt seg ordentlig slik at de kunne skjæres i fine biter ved servering.

Etter at ceviche og kylling var servert og fortært var det tid for dessert.

Jeg tok opp rullene fra fryseren og lot de ligge på benken i et kvarters tid for at kaken skulle få tine nok til av den var myk og ikke for kald å sette tenna i. Sjokoladesausen hadde jeg lagd på forhånd minus rom, så den var det bare å varme forsiktig opp og fullføre med Captain Morgan’s spiced. «Ingefæren» på tallerkenen er pære som jeg strimlet opp med en grønnsaksskreller like før servering.

De frosne rullene med tiramisush-is oppførte seg eksemplarisk! Det ble mere halvmåner enn sirkler, men de holdt formen også når vi dyppet dem i varm sjokoladesaus. At ikke de var perfekte makiruller ble overskygget av gleden og pur overraskelse over at de hang sammen i det hele tatt. Kombinasjonen kald rullekake med kremet is og varm saus var perfekt, og mer interessant enn den opprinnelige oppskriften tror jeg.

Gjestene var hvertfall meget fornøyd, og jeg sier meg enig! At oppskriften har et kult konsept og ser bra ut på tallerkenen er veldig stilig synes jeg, det gir litt ekstra til en rett. Og når den i tillegg smaker så godt som dette, kunne jeg ikke vært mer fornøyd. Nam!

Se også

1 kommentar

  • Svar Ingunn 24. august 2012 at 22:05

    Jeg var så heldig å få nyte denne fantastiske desserten og anbefaler den på det varmeste.

  • Svar